FANT HAN ATLANTIS?
home
- Det har vært en ekstremt travel uke.
Jeg begynner såvidt å komme til hektene igjen, sier Robert Sarmast til
Dagbladet.no på telefon fra Kypros.
Sarmast er mannen som sist uke var i verdenspressens
søkelys da han offentliggjorde funnene av det han er overbevist om
at er det forsvunne landet Atlantis i Middelhavet.
- Først var det en intens eksepedisjon. Deretter ble det en
mediaoppmerksomhet som vi ikke hadde forestilt oss, sier den 38-årige
amerikaneren.
Han er imidlertid ikke den første som oppdager Atlantis.
Hvordan venter han at folk skal tro at han har funnet noe annet enn de
som har plassert det i Sverige, ved Spania eller Cuba?
- FULL KLAFF: - La meg si det sånn:
Platon ga en veldig presis beskrivelse av Atlantis i sine dialoger.
Dette var ikke bare en flat øy, men et landskap med mange spesielle,
unike detaljer. Han forteller blant annet om en rektangulær dal, og
beskriver byen så presis at man kan lage en byplan basert på
nedtegnelsene hans, sier Sarmast.
Fra Platons beskrivelser anslår
amerikaneren at han har trukket ut 50-60 detaljer som han har kunnet
sammenlikne med funnene han har gjort på havbunnen sørøst for Kypros.
- Det er full klaff, hevder han.
Slik blir det selvsagt oppstyr av. For det er stor uenighet
om hvorvidt det noensinne har eksistert et Atlantis.
KRIG MOT ATEN: Den eneste
historiske nedtegnelsen man har om dette landet er den greske filosofen
Platon (427-347 før Kristus). I dialogene Timaios og Kritias forteller
Platon om et land som var det beste og mektigste riket i verden. Det
rike jordsmonnet gjorde at de kunne holde seg med en stor og sterk armé.
Atlanterne gikk ifølge Platons fortelling til krig mot Aten
og deres allierte, men ble slått tilbake. Seinere sank Atlantis i havet.
Før Platon tegner ned legenden om Atlantis, har den
overlevd muntlig i mange ledd.
Platon lar sin slektning Kritias fortelle en historie han
igjen hørte av sin bestefar som også het Kritias. Den gamle Kritias hørte
den av reiseren, dikteren og lovmakeren Solon.
Og Solon lærte sagnet, myten - eller sannheten - om Atlantis av
egyptiske prester på en av sine reiser.
PLATONISK FANTASIFOSTER? Blant de
mest skeptiske til Sarmasts teorier er Kenneth Feder. Han har undervist
i arkeologi ved Central Connecticut State University i 25 år, og har
gjort det til et levebrød å avsløre juksemakere i faget. I 1990 ga
han ut boka «Frauds, Myths, and Mysteries: Science and Pseudoscience in
Archaeology».
- Atlantis er et hjelpemiddel for handlingen. Platon har en
veldig klar agenda, og han trenger Atlantis for å bevise det han forsøker
å fortelle, sier Feder til avisa The
Hartford Courant.
Atlantis undergang er etter denne teorien bare er en
tankemodell i Platons hode. Den rike og mektige staten ble et offer for
dekadense og korrupsjon, og ble straffet ved at den sank i havet.
PRIMITIVE ATENERE: Nettstedet skepdic.com
hevder at påstanden om en krig mellom Atlantis og Aten 9000 år før
Platons tid er grunn god nok til å forkaste at Platons Atlantis dreier
seg om en virkelig historie.
- Det kreves ikke mye til historiker for å vite at Aten i
år 9000 før Kristus enten var ubebodd eller befolket av meget
primitive folk, skriver skeptikernes nettside.
Platon skapte slike fiktive stater i flere av sine verker.
Dialogen Kritias avbrytes midt i en setning. Det er uklart om det er en
del av dokumentene som er blitt borte, eller om avslutningen av
historien aldri er skrevet. En del mener Platon tester leserne sine da
han bråslutter historien: De smarte har lært noe av det de har lest,
mens de dumme vil surre rundt på evig leting etter Atlantis.
Robert Sarmast vil sikkert falle i den siste kategorien hos
de fleste etablerte vitenskapsmenn. Han avbrøt karrieren som arkitekt
for å vie seg til sin store lidenskap: Antikkens historie. Han ga seg i
kast med et tiår med reiser og studier for å fordype seg i antikke
mysterier. Etterhvert ble det jakten på Atlantis som ble
hovedinteressen.
- Før man trekker en konklusjonen om at Atlantis aldri har
eksistert, kan man i det minste ta seg bryet med å undersøke havbunnen
og se hva man finner, sier Sarmast.
EGYPTISK HISTORIE: Det er først i
de seinere årene man har kjent til at Middelhavet har vært nærmest tørrlagt
på et tidligere punkt i historien. Ifølge Sarmast har man først de
siste 20 årene vært klar over dette. Og de geologiske undersøkelsene
av havbunnen har vært få.
Sarmast baserer sin teori på at Middelhavet flere ganger
har tørket opp og blitt fylt av vann som har strømmet inn fra
Atlanterhavet gjennom Gibraltarstredet. Sist gang for drøyt 11 tusen år
siden, da Platon tidfester Atlantis' undergang. (Se
animasjon i .wmv-format.)
Robert Sarmast har fått tilgang på data fra National
Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) og fra det franske
forskningsinstituttet for utnyttelse av havet (IFREMER).
Dataene ble brukt til å lage 3D-modeller av havbunnen i de
østlige delene av Middelhavet. Ved hjelp av disse modellene, fant han
det området han mener stemmer perfekt med Platons beskrivelser av
Atlantis.
Denne måneden undersøkte han og forskerteamet hans området
nærmere med sonar, og han ble styrket i troen på at antakelsene stemte.
OLDTIDENS ISRAEL. Og at Atlantis
er mer enn bare en myte eller et fantasifoster fra Platon, er han ikke i
tvil om.
- I vår tid er Israel det hellige land. Det skal ha levet
flere spennende personer der, som har stor betydning for mange i dag.
Noen tror på det, andre tror det ikke. Poenget mitt er at dette skriver
seg 2-3000 år tilbake i tid. Før dette var Atlantis like ekte for folk
som vårt hellige land er for folk i vår samtid. Egypterne leverte
historien til grekerne som ekte historie, sier Sarmast med stor
overbevisning.
Et argument mot Sarmasts plassering av Atlantis - forutsatt
at man i det hele tatt tror på et Atlantis - er at Platon plasserer øya
«utenfor Herakles' søyler». Søylene var i oldtiden navnet grekerne
brukte på klippene på hver side av Gibraltarstredet. Dermed har det vært
antatt at Atlantis måtte ligge i Atlanterhavet.
- Hvis du leser den greske geografen Strabo,
vil du se at navnet Herakles' søyler brukes om flere steder, blant
annet Bosporus, sier Sarmast.
ATLANTIS PÅ LIVSTID: De neste to
ukene skal Sarmast og hans team bearbeide dataene de har samlet inn med
sonar. Deretter vil de offentliggjøre langt mer detaljerte modeller enn
de nåværende, som er basert på data fra IFREMER.
Sarmast håper å kunne iverksette en ny ekspedisjon etter
denne. Kanskje det er mulig å grave fram eventuelle bygninger på
havbunnen?
- Det er vanskelig å fjerne avsetningene på bunnen, men vi
håper i alle fall å kunne bruke utstyr som kan se gjennom sedimentene.
Han kommer neppe til å la seg stoppe av skeptiske røster.
- Dette blir nok et livstidsprosjekt for meg, sier Robert
Sarmast.
26 November 2004
|